Sara og jeg gikk alene på tur i dag også. Pappa hadde 2. samling på innstruktør kurs (NKK), og siden det har kommet masse snø ville mamma ta med seg hundene på ski. Sara er ganske redd for skiløpere, så hun fikk ikke være med. Det trengs nok litt mer trening, uten Trixi for at hun skal bli trygg på dem. Når jeg nå ser den slående likheten mellom Ole Einar Bjørndalen og en tilfeldig grizzlybjørn skjønner jeg godt at hun er litt engstelig.
Vi gikk ganske langt og Sara fikk gå løs. Nå har hun skjønt meningen med det. Hun stilte seg opp og ventet til jeg hadde kommet 50 meter foran henne, så kommer hun som en rakett bak fra. Tror jeg belønte henne litt for mange ganger for å komme… På veien møtte vi en 5 åring. Tok frem leverposteien og Sara hviskebjeffet ikke engang! Det er hunden sin det!
Som en kan se liker Sara å stappe snyteskaftet sitt ned i snøen så langt det går. Da ender man opp sånn, med hvite øyne… På bilde til venstre prøver jeg hardt for å få Sara til å possere vakkert foran den fine utasikten;)
Rett etter at vi kom hjem stod slalomen der og ropte på oss. Vet ikke helt om Sara følte det samme, men jeg syntes klart at jeg hørte den hviske “tren slalom!”. Satte opp en 4-pinner, det gikk sånn høvelig. Hun var sliten og ikke 100 % fokusert. Vi kjørte noen ganger med bakombytte, farten økte etter 2-3 repetisjoner. Når jeg kastet ball til henne hadde hun topp fart. Og etter noen repetisjoner til ga vi oss.
Netti fikk trene enda mer på 90-graders innganger. Noe hun vi har trent på hele uken. Hun raskerer og raskere for hver gang, og har ingen problemer med at jeg sender henne rett inn og springer videre. Trente på begge sider, synes hun går like bra på høyre som på venstre. Dette lover bra med tanke på Bø 23/24 februar. Håper på en skikkelig vanskelig inngang nå:D
