Satte opp en tolv-pinner i går og i dag til Netti. Vi har terpet en masse inngang, så hun hadde ikke sett en full slalom siden NM i november. Det er også det eneste vi trent på i hele vinter. Sara har fått mesteparten av oppmerksomheten så stakkars gamla har blitt litt nedprioritert. Jeg merker at jeg må holde litt mer når hun er på høyre side enn på venstre. Inngangen går veldig fint, bakombytte og foranbytte rett foran og etter slalomen er ingen problem lenger, hun mister ikke noe fart. Farten øker faktisk fortsatt! Netti er jo trent opp etter gamle måten, og hvis jeg ikke roper litt “HEI”, “HER” og NEEEETTIIII!” innimellom blir hun stående å snuse, eller gående i motsatt retning. Som sagt, forventningen til konkurransen i helgen ligger på null, ettersom vi ikke har fått trent noe annet enn slalom, tunnel, og litt felt. Altså så og si ingen handling.
Til Sara satte jeg opp en åtte-pinner i vinkel mot en firer. Deretter trente jeg med foranbytte rett etter åtteren, så inn i fireren. Dette tok hun kjempe bra! Hun har fortsatt bedre fart/større selvstendighet i fireren, men jeg sier som Anita, farten kommer med tryggheten. Belønnet mest med ball, som jeg byttet med kattemat (whiskas med lam og gulrøtter), varrierte ved å kaste og la henne henge i den. Hun kommer frivillig tilbake, men jeg skulle gjerne sett at hun kom litt raskere. Håkon sa at jeg bare burde vente henne ut, og tiden mellom kastet og at hun kom tilbake ble mindre og mindre.
Trente også litt lydighet med Sara på kontoret til Pappa. Hun holdt fokus innmari godt! Flere av de ansatte der gikk inn og ut rett ved siden av henne. Trente mest på frivillig utgangsstilling, dekk ved fot, og bli igjen når jeg går med høyre fot og kom med når jeg går med venstre. Måtte sjekke om hun var blitt så flink til å være i buret som Pappa har snakket om. Lot henne gå frivillig inn, så gikk jeg til døren (5-6 meter unna), deretter kastet jeg en tennisball i været, spratt den ned i gulvet og sparket på den. Så hoppet jeg opp og ned, og gjorde diverse vridninger med overkroppen. Hun rørte seg ikke en millimeter! Flinke Sara!
Etter at jeg hadde trent ute i hagen gikk jeg ut en tur. I følge Pappa stod Sara i gangen og ventet på meg i en halv time… Snakker vi treningsvillig? Bare elsker den hunden! Når jeg skulle pakke i dag, stod hun også å ventet utenfor rommet mitt, det ble litt tungt å holde oppe halen så den gled liksom sakte nedover når jeg rørte på meg.. Hun har møtt en baby i dag, og en akende barnehage! Slitsom dag for lille udyret…
Hadde en rar opplevelse med Netti på tirsdag. Jeg hadde fri fra skolen (rettere sagt studiedag), og klokken 08.15 hørte jeg intens bjeffing. Er det den dumme nabokatten som ikke klarer å holde seg unnna igjen tenkte jeg.. Neida, det var ingen katt eller Netti å se i vinduet. Midt på stuegulvet stod den 9 år gamle bichonen med Sara sin vaskeball i munnen! Hun kastet den i lufta, og sprang etter den! LEKTE med den altså.. Dessverre var jeg så trøtt at jeg fikk henne med meg ned i sengen etter noen minutter, da la hun seg med rompa til meg og furtet… Ja, ja det var ikke full personlighetsforandring akkurat. Da jeg stod opp prøvde jeg å kaste den til henne trille den bortover gulvet og andre sprell, men da var den blitt kjedelig. Tror det er sant at hunder blir særere med alderen..
