I helgen har jeg vært i Bø i Telemark på årsmøte (NKKU), og på årets første agilitykonkurranse. Bodde sammen med Lene, Susi, Karine og Lassie, det ble ikke mye søvn for å si det sånn:D
Karine “kjeftet” på meg for å psyket meg selv ned i en måned… *kremt* Det syntes også.. Når jeg skulle brife den første banen var jeg så nervøs at jeg ikke klarte å springe kombinasjonene. Når en går å tenker “den starten der går aldri bra”, ja da gjør den ikke det.
Agilityen begynte med en stusshoppkombinasjon (A-B-C), der jeg svingte for raskt til neste hinder fra C, hvor jeg skulle ta et foranbytte. Netti ble dermed usikker og fikk et stopp. Egentlig skulle jeg ha tatt henne tilbake over A, men hun kom opp i fart igjen og da er det bedre trening for oss å springe videre. Hun kom ikke helt opp i flyt, men farten var bra.
I hoppløpet klarte jeg å få nervene under kontroll og fikk skjerpet meg noen hakk. Banen var ikke spesielt vanskelig, og hadde en perfekt start for Netti; tre hinder i en rett linje. Deretter fulgte en threadle, jeg syntes det var altfor lenge siden vi hadde trent på slikt, at jeg bestemte meg for å ta et dobbelt foranbytte i stedet. Det funket selvfølgelig ikke. Jeg gjorde byttet altfor sent, og hun fikk en rett linje til ett annet hoppehinder som hun tok i stedet. Når vi kom til slalomen ble hun usikker på meg. Hun tok rett inngang, men så hoppet hun ut. Men å ta henne tilbake gjennom hele slalomen virket fartsdrepende, så jeg løp videre.
Det positive med konkurransen var at hun hadde bra fart i begge løpene! Det hadde hun ikke på NM i november.
Oppsummert:
-
Jeg skal slutte å psyke meg ned før en konkurranse
-
Jeg skal ikke bekymre meg for at prating halve natten har noe å si for farten neste dag:D
-
Kattemat funker bra som godbit!
Husket å ta bilder for en gangs skyld:
Susi får leverpostei..
og syntes det var godt
Karine prøver å kidnappe henne
Nyvaskede hvite hunden fikk kattemat i barten
Lassie
Lille mudi-valpen med den rettmessige eieren
