Nå har vi fått svar på prøvene fra England. Netti har fått diagnosen kreft. Hun også! Den vil spre seg som en sol, og de kunne se at alt ikke var fjernet. Krefttypen utvikler seg riktignok sakte, men sannsynligheten for at den allerede har spredt seg er vel relativt stor. Etter en samtale med Kariann (dyrlegen), og Pappa har vi blitt enige om en ny operasjon. Men hvor mange operasjoner kan en hund gjennomgå før det begynner å bli nok? Siden Netti ellers er i meget god form og det ikke er snakk om noen komplisert operasjon bestemte vi oss, så nå er hun satt opp for i morgen klokken 09.30. Kariann skal fjerne en del hud rundt halsen der kulen tidligere satt, og så er det bare å håpe på det beste. Fordi krefttypen utvikler seg såpass sent kan hun leve en god stund med den, uten å plages.
Jeg har alltid tenkt på Netti som evig-levende, men med en 9 år gammel er det vel bare å innse at en ikke lenger har noen garanti. Det kjennes ganske tungt, men det er jo fortsatt håp.
Akkurat nå ligger hun intetanene på dyna mi, og prøver å breie seg mest mulig, bare for å gjøre det helt klart at jeg bør fortsette å sitte i stolen.. Man blir glad i dem altså:)
