Sara har fått seg ny frisyre, pappa og jeg har endelig gitt opp å spare på alle den pelsen. Hun har også fått nytt halsbånd siden hun etter å ha blitt klippet kom seg ut av det daværende båndet. Operasjonen til Netti var vellykket, synet blir bare dårligere og dårligere, midnattsolhoppet er avlyst. Vet ennå ikke hvordan konkurranseformen hennes er/blir. Jeg har fått meg nakkekrage som jeg skal ha på i de neste 10 ukene og 4 dagene mer eller mindre konstant. Ulykken skjedde i gymtimen fredag 4. april da jeg fikk den fantastiske ideen om å “rulle forlengs” ned fra en bukk. For å gjøre en lang historie kort, tok ikke læreren i mot meg ordentlig, jeg landet på nakken å ble kjørt til UNN Harstad i ambulanse. Det er utrolig hvordan ting snus på hodet. Etter et kort opphold der, ble jeg sendt hjem med to frakturer i nakken. Før røntgen kontroll, uken etter ble det en forverring, bildene ble sendt til nevrokirugisk avd. i Tromsø. Etter en uke hjemme, og to uker etter ulykken ble jeg lagt inn i Tromsø med tanke på operasjon. Den var vellykket og jeg har fått en vakker metallplate og fire skruer inn mellom to av virvelene i nakken. Bein ble hentet fra hofta for å erstatte en fullstendig ødelagt “skive” mellom disse virvelene. Det betyr 3 uker å holde seg i ro, bare med små korte spaserturer rundt kvartalet. Springe med hund kan jeg ikke gjøre før i slutten av juli når kragen er fjernet. Handlingstreningen på den nå endelig snøfrie agilitybanen er avlyst, det samme er fanny-kurset i juni, midnattsolhoppet og NM.
Et slag i fjeset var det, men dette kunne vært så mye verre! Det er ikke noe annet å gjøre enn å prise seg lykkelig over at jeg ikke sitter i rullestol og er lam. I morgen skal stingene tas og jeg skal på skolen for første gang på 3 uker. Jeg siterer meg selv på ulykkesdagen mens jeg ligger på intensiven, “det verste med alt dette er at nå har de andre matte mens jeg må ligge her”. Vi skulle ha prøve onsdagen etter..
