Har trent litt på utgangsstilling i det siste. Holder fortsatt på med å fjerne kassen. Bruker den bare litt i begynnelsen av økten, et par repetisjoner, eller hvis hun blir veldig usikker. Stiller veldig høye kriterier på den. Ellers har jeg brukt musematte, men hun skjønner ikke helt om man skal sitte på den, eller ha labbene på den. Derfor bestemte jeg meg bare for å fjerne den, og kjøre repitisjoner helt uten hjelpemidler. Kan godt hende at det faktisk blir tydeligere for henn. Sara synes fortsatt det er vanskelig å finne ut av akkurat hvor hun skal sitte. Noen ganger kommer hun helt tett, men setter seg litt langt bak, eller frem. Shapet henne frem, tillater en større vinkel uten kasse enn med. Synes det kommer seg hvertfall;)
Med Netti trente jeg en liten kombinasjon med hopp og tunneler, for å øke fart. Samt å øve på bytter og handling. Vi har nemlig meldt oss på til midnattsolhoppet i åpen klasse.:) Kjørte 7-8-9-10-A-9, og 7-8-9-B-6 og 7-8-B-1.
Sara fikk trene velodrom på banen, med høyden på liten. Det gikk veldig bra!:) Øker hele tiden intensiteten når hun går rett, for å øke farten ennå mer.
Nå har hun virkelig mistet lysten på draleke.. Dvs. at hun har sluttet å knurre, og kamper ikke like hardt som før. Hun legger vekten bakover, men har mistet litt kraft. Jeg skylder på den orange leken som jeg er overbevist om at er vond å bite i. Den egentlige grunnen er vel at jeg har kastet baller alle veier de siste ukene. Fant en myk og fin pølseformet leke gjemt vekk i en krok på en dyrebutikk i byen, som jeg er nødt til å kjøpe.
Nå bruker jeg nesten ikke kragen på dagen. Det fører til at jeg blir mer sliten enn tidligere, når alt var stabilisert. Derfor blir nok Pappa å trene mest med Sara i noen uker fremover. Jeg må fokusere litt på Netti, siden vi skal konkurrere. Ellers får det bli noen får rusleturer med hele gjengen innimellom. Må hvile meg ofte i løpet av dagen, og orker ikke mer en 1-2 små “happenings” per dag.
Krysser fingrene for at formen bedres raskt, og at stemmen snart er tilbake! Det er jo bare å ta tiden til hjelp…
