Sommerferien gikk fort, så her kommer en liten bildeserie:

Tintin koser seg hjemme i hagen

Trixi myser mot solen

Tintin bader i kvæfjord

På vei til hytta, Tintin har skjønt hvilken bil han skal være med i

Kaosbilde av Pappa i Bardu med fire hunder

Tin og Trix i deilig sommervarme i Bardu

Keisha og Tintin på stranden i litt kjøligere vær…

Vakre Gressholmen

Etter fem uker med jobbing fikk jeg endelig ferie. Da satte Tintin og jeg oss på flyet sørover. Vi ble hentet på Gardermoen av medinstruktør Mari, og ankom  Haslemoen leir først etter 3 timer grunnet en veldig dårlig kartleser (meg). Leiren var full i år, og til sammen var vi vel rundt 43 mennesker og hunder. Agility var populært som vanlig, men heldigvis var vi tre instruktører. Så tusen takk for hjelpen Mari og Maia! Dere var superflinke! Jeg håper og tror at alle deltagerne lærte noe nytt, både på og utenfor agilitybanen. For oss instruktører og leirledere ble det en slitsom, men morsom uke. Det er alltid gøy å være instruktør for NKKU, og vi hadde virkelig fått noe flotte deltagere i år.

Nå er Tintin og jeg tilbake i leiligheten i Tromsø sammen med Tone og Isis. I begynnelsen av september skal Tin og jeg gå valpekurs, og det gleder jeg meg til. Foreløpig har vi fått trent veldig lite, så det blir greit å gå på kurs og få litt inspirasjon. Tintin er dessuten kommet i puberteten, tror jeg, han har tom løftet på labben hele tre ganger! hehe

Før vi dro til Harsatd rakk vi også firedagers agilitykurs med Greg Derrett. . Veldig gøy at klubben har klart å hente han inn, så all ære til dere! Det var virkelig nyttig med repetisjon, men jeg lærte også mye nytt. Skrev for flere, og det var veldig lærerrikt. I tillegg kom Karine på besøk, og det var kjempekoselig.:-) Tromsø viste seg ikke akkurat fra sin beste side. Det var iskaldt og grått absolutt alle dagene, og regn fikk også nok av. Etter noen intense dager kjørte vi til Harstad. Og det var så deilig å komme hjem!

Tintin storkoser seg sammen med Sara, som tror hun har adoptert han. De siste dagene har solen endelig vist seg, og vi har vært ute stortsett hele dagen. Sara har blant annet lært han hvordan man drar andre i halen (her fikk hun riktignok smake sin egen medisin på vei inn i bilen), hvordan dele pinner i tusen biter, og ikke minst hvordan man irriterer Trixi (det var ikke så vanskelig).

Han har endelig lagt seg litt ut, etter flere “mater du ikke hunden din?” opplevelser. Jeg synes han har vokst kjempemye, og er kjempestor, men det er jeg foreløpig alene om..

Etter Greg-kurset har vi naturligvis trent en del sirkelarbeid og nesedytter. Har riktignok ikke bestemt meg for hvilken feltadferd jeg vil ha, men det er jo fint å trene det uansett.:-)

Legger ved noen bilder fra mai:

For de som ikke har fått det med seg, måtte utstillingspelsen barberes vekk til for del for en enklere stil. Jeg har klippet han selv, og det synes

Her kommer noen bilder fra første søskentreff på hytta i Bardu.

Yksi i front, Tintin bak:

De siste er av Tintin og Sara som leker

Tintin er også veldig glad i barn! Foreløpig er det to gutter på  6 og 8 år som er favorittene hans. De klapper han oppå hodet, og løper i sirkel rundt han. Hvem synes ikke det er kjempegøy?

Ellers har vi trent mest på fokus i det siste og litt nesedytter. 

Det har blitt litt drakamp også:

(Tror kanskje jeg må forbedre mine fotografegenskaper..)

Det blir også en del hjemme-alene trening. Nå klarer han fint å være alene i 4 timer i strekk!:) Prøver å gjøre det uforutsigbart for han, og er veldig glad jeg har noen dager med fri om morgenen også. Han har heldigvis nesten sluttet å hyle i buret når jeg går i dusjen, eller går til skolen. Men hvis jeg skal oppholde meg i stuen, og han må være i buret, får jeg høre det. Hans store kjærlighet for ledninger er fortsatt tilstedeværende, det er også Ibsens ripsbukser og absolutt alle andre buskevekster…

På onsdag drar vi en tur på hytta, og da får jeg endelig se min lille Trix igjen! Tenk at en så liten hvit pelsdott, som trives best under dynen, kan bety så utrolig mye. Har virkelig savnet henne den siste tiden, til tross for at jeg har nok å gjøre med eksamensforberedelser og en spinnvill valp. Heldigvis er det snart sommerferie, og da blir det hele to måneder med verdens beste bichon i Harstad.

Gleder meg også til søskentreff en av de nærmeste dagene. Blir spennende å se hvordan Yksi er! Blir deilig  å komme ut i skogen, og vekk fra universitetet, selv om bøkene riktignok blir med..

Til slutt: I dag har nemlig Tone og jeg tatt årets første utepils i hagen (på klappstoler med boblejakke)!

Vi ble delt inn i grupper, og skulle trene på å gå pent i bånd. Hadde ikke de store forventningene til Tintins fokus, så jeg gikk litt unna de andre hundene for å senke kriteriene ytterligere. Belønnet hovedsaklig kontakt, og han var veldig flink! Ettersom økten var litt lang, og jeg merket at intensiteten sank, satte jeg han i bilen en stund. Da jeg tok han ut fikk jeg låne Lisbeths leke (den er mye finere enn min), og han ville leke!!! All treningen på drakamp ute har visst fungert likevel! Han drar ordentlig hardt inni mellom, og jeg glemmer nesten at han bare er en liten valp..

Til slutt skulle hundene få løpe løs. Med så mange hunder, og uten noe særlig innkalling på Tintin ble jeg ganske nervøs for dette. Heldigvis pushet Lisbeth på, og Tintin fikk løpe sammen med de andre.  Det gikk naturligvis kjempefint! Han gikk fint sammen med alle de andre hundene, og hilste på alle menneskene han kom borti. Belønnet han når han så på meg, kom til meg osv. Kjempegøy!

Verdens fineste superhund ligger nå (sammen med verdens fineste sheltie) på saueskinnet sitt og sover.

I begynnelsen var han ganske usikker på å være med ut på tur lengre enn oppkjørselen. Etter den første uken endret det seg en del, heldigvis. Men det hadde jeg vel egentlig ventet meg. Jeg bestemte meg for å gi han litt tid, før jeg begynte med veldig mye sosialisering ute, fordi jeg ikke ville presse han for mye. Det virker som det fungerte. Nå løper han i allefall rundt med langlinen sin ute, og synes det er veldig spennende å gjennomsøke alle grøfter. Han er også veldig glad i å ta med seg ting hjem (i kjent puddelstil), og hadde lenge en liten samling i oppkjørselen. For huseierene sin del, så jeg meg riktignok nødt til å fjerne denne.. Nå har vi tatt buss, vært i byen, besøkt en venninne og hennes whippet, og i morgen skal vi på småhundetrening! Har også planlagt en tur til flyplassen til uken, hvor man kan kjøre heis og greier.                                           Det er virkelig herlig å være tilbake i hundetreningsmiljøet igjen!:D

P.s: Har du en snill hund, og vil møtes er det bare å si fra

I helgen gikk hun på kurs hos nye Canis Hundeskole Hartad sammen med Pappa. Der var hun også ikke helt seg selv, men konsentrasjonen var på plass. Hun brydde seg veldig lite om de andre hundene, og fungerte fint i hallen spesielt 2. dagen.

Ellers har det gått mest i tur i det siste. Været har vekslet mellom holke og regn, og kuldegrader og snø.

Hvor mange hunder må til for å skifte en lyspære?

Border Collie: Bare en. Og så skifter jeg alle ledningene når jeg først er igang! Det trengs sikkert!
Rottweiler: Tving meg!
Labrador: Åh, jeg, jeg!!! Vææææær så snill å la meg skifte pæra! Kan jeg? Hm? Hm?
Dachs: Du vet jo at jeg ikke rekker opp til den dumme lampa!
Cocker Spaniel: La Border Collien gjøre det. Du kan leke med meg mens han er opptatt.
Jack Russell Terrier: Jeg smetter den bare på plass mens jeg spretter frem og tilbake mellom veggene og taket.
Greyhound: Den beveger seg ikke, så hvem bryr seg?
Mastiff: Skift den selv. Jeg er ikke redd for mørket.
Boxer: Hvem trenger lys? Jeg kan fremdeles leke med pipelekene mine i mørket.
Pointer: Jeg ser den! Der er den, der er den, akkurat der!
Kelpie: Først samler jeg alle lyspærene i en liten sirkel…..
Puddel: Jeg bare hvisker litt i øret til Border Collien, så gjør han det. Neglelakken rekker å tørke før han er ferdig med å fornye strømnettet.
Golden Retriever: Solen skinner, dagen er ung, vi har hele livet foran oss, og du tilbringer tiden inne mens du bekymrer deg om en gåen lyspære?
Old English Sheepdog: Lyspære? Var det jeg nettopp spiste en lyspære?
Basset Hound: Zzzzzzzzzzzz…
Lundehund: Mamma da, du vet jo at jeg passer på deg selv om lyset går! Slutt å prate om lyspærer. Dengang jeg var ung hadde vi ikke lyspærer, og da var alt så meget bedre. Forresten, hva er en lyspære?
Schipperke: Oi, den knuste visst…

Det har blitt ganske lite agilitytrening i det siste, pga. mye snø og is. Har fått trent en del stusshopp. Vet ikke helt om det hjelper så mye, tror jeg får filme det.

Ellers har det gått mye i lydighetstrening, ikke noe svære greier, bare litt terping. Særlig på dette med labbebevegelse, og hold posisjonen. Det var ganske vanskelig å trene, fordi når hun sitter, beveger hun labbene så raskt, ofte rett etter at jeg har klikket, eller så blir det veldig utydelig for henne at jeg feiler henne på det. Nå har det heldigvis blitt en del bedre. Har også trent på at jeg kan gå bak henne, uten at hun reiser seg, noe hun syntes var utrolig vanskelig. Det er litt sånne småting som jeg ikke har giddet å trene så mye på.

Utgangsstillingen er fortsatt veldig variabel, har trent en del ute, og på forskjellige steder. Fortsatt er det vanskelig å forstå at det er akkurat der hun skal sitte, ikke litt lengre bak, foran, svingete, ut etc. Driver fortsatt på å lære å skille mellom dekk, plass, sitt, fri osv. Har trent utrolig lite på kommandoer, så jeg har egentlig en hund som kan alt og ingenting.

På tirsdag skal Netti og Trixi til dyrlegen for å fjerne tannstein, i tillegg har hun lovet å se på synet til Netti. De siste månedene har det gått veldig nedover. Hun vil ikke være med like mye på tur, sover ekstremt mye, og ser ikke katter som går over veien 10 meter foran henne.

I går var Sara og jeg på besøk hos en venn, skulle gå tur med henne samtidig så hun måtte få være med. Hun pep litt med en gang vi kom inn døren, men deretter gikk det bra. Hun var så flink til å sette seg pent, og så “be om lov” (se på meg), for å få hilse. Hadde sele på henne så hun klarte heller ikke overfalle noen.:D De hadde en veldig skummel trapp, som er mye brattere enn vår, som hun også syntes var litt skummel. Og utrolig mange interessante sko…;-) Deretter fikk hun gå litt løs, og da var hun veldig grei. Morsomt at folk synes jeg har sånn en rolig hund… Har jeg aldri hørt om. hehe:-) Sara er en sånn type som må ha med seg absolutt alle inntrykk, og var kjempesliten når vi kom hjem.

Sara har også begynt å gjøre karriere som trekk/kjøre hund. På spark riktignok, men jeg har ingen slede, ennå. Klarer ikke å kjøre fra henne i nedoverbakker en gang, hun er sinnsykt raskt når hun langer ut med de puddelbena sine.:D

Nå har jeg tentamensuker foran meg, onsdag er det kjemi så fremover blir det en del lesing. Skal prøve å oppdatere litt oftere nå likevel;-)

Etterpå trente på sitt og bli, dekk og bli, litt innkalling og sirkelarbeidet. Sara er blitt veldig flink på små sirkler, men hun sliter med fokus når de blir større. Dette må jeg huske å trene på fremover. Har nok lagt litt for mye vekt på at svingene skal være tighte, og at hun skal følge meg tett.

Lekingen fungerte i hvertfall. Tok henne ut med en gang jeg kom hjem, og da er hun forsåvidt veldig giret. Hun vil fortsatt aller helst ha godbiter eller pipeball, særlig når det skjer mye rundt henne. Dette må jeg huske å trene på! Er også nødt til å trene på fokus over lengre tid, uten belønning. Prøver nemlig å bekjempe virringen hennes.

Sitt og bli fungerte veldig fint, hun ser på meg hele tiden, og jukser ikke i det hele tatt. Dekk derimot var mye vanskeligere. Har bestemt meg for å trene dekk på nytt, også legge på en annen kommando. Mamma bruker mye dekk i sin “trening”, og da kommer hun unna med å ligge halvveis i luften…

Har også prøvd å legge på kommando på utgangsstillingen. Det begynner å bli ganske bra, men det er riktignok inne. Jeg har ikke generalisert den så godt ennå, men det kommer!:-)

 Plasseringen på feltene var bra, men jeg safet nok en del. Hun nektet å sette seg i starten, og fikk en kjempeflott forsterkning på den adferden når jeg startet henne likevel… Slalåmen derimot var jeg ganske fornøyd med. Farten var veldig bra, og det var som om jeg gikk med en helt annen hund enn i Tromsø.:-)

I hoppløpet fant hun ut det satt en masse fugler i taket, og det gikk deretter…

Har ikke følt meg så veldig bra i det siste, har hatt mye å gjøre på skolen med eksamen og heldagsprøver i annmarsj. På mandag mistet jeg kraft og følelse i armen, og da bar det rett på sykehus. Etter 4 timer på akutten bar det etterhvert til Tromsø.. Der ble jeg røntget mange nok ganger til å bli selvlysende.. Det viste seg at det hele “bare” var en kraftig senebetennelse i armen, og at jeg må holde den i ro i noen uker fremover. Skyldes overbelastning eller noe sånt. Prosjekt kampleking blir foreløpig lagt på is.

Har riktignok fått laget meg noen utrolig fine hindere! Pappa var sånn middels skeptisk når jeg samlet sammen en og en halvliters flasker og teip og hevdet at jeg skulle ut å trene stusshopp.. Tross alt funket det kjempebra. Hinderne altså, stusshoppingen ser fortsatt helt j***** ut, men det skal vi få ordnet litt på ila. vinteren!:-)